Velge enkeltpersonforetak eller aksjeselskap?

Valget mellom å etablere et enkeltpersonforetak (ENK) eller et aksjeselskap (AS) bør vurderes med hensyn til ulike faktorer som ansvarsforhold, risikotoleranse, skatt, fremtidsplaner, økonomiske forventninger, ønske og tid til å forholde seg til lovverk.

Her er mer om generelle forskjeller mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskap:

Eierskap og ansvar

I et enkeltpersonforetak eier du virksomheten direkte og er personlig ansvarlig for alt av virksomhetens gjeld og forpliktelser. Dette betyr at hvis bedriften din går konkurs, kan kreditorene dine potensielt gå etter dine personlige eiendeler for å dekke bedriftens gjeld.

I et aksjeselskap er virksomheten en separat juridisk enhet, og ditt personlige ansvar er begrenset. Men merk at Aksjelovens regelverk om styrets handleplikt likevel kan sette styremedlemmer i ansvar. Handleplikten betyr at styret har plikt til å handle når selskapets egenkapital er lavere enn det som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

Skatt

Som eier av et enkeltpersonforetak vil du betale personlig inntektsskatt på alle inntekter fra virksomheten. Du har ingen mulighet til verken å reinvestere i annen næringsaktivtet før skatt eller til å utsette beskatningen.  

I et aksjeselskap betales selskapsskatt på virksomhetens inntekt, og deretter betales personlig inntektsskatt kun på utbytte eller lønn som du tar ut av selskapet. I aksjeselskapet kan du derfor velge å la kapital bli stående i selskapet og reinvestere i annen næringsaktivitet eller å utsette uttaksbeskatningen. 

Merk likevel at det er en generell misoppfatning at man ikke skatter av overskudd i aksjeselskapet. Overskuddet beskattes som selskapsskatt, men den private uttaksskatten beregnes kun av uttaksbeløpet.

Generelt anbefales derfor aksjeselskap for virksomheter som er såpass lønnsomme at man kan spare overskuddskapital i selskapet over flere år, og hvor eier(ne) har ønsker om å reinvestere med høyest mulig kapitalgrunnlag.

Ønsker eier(e) derimot å ta ut overskudd løpende hvert år til privat forbruk frafaller skatteargumentet for å velge aksjeselskap som eieform.    

Administrasjon

Et aksjeselskap har flere administrative krav, som krav til årsregnskap, generalforsamling og evt. revisjon for litt større aksjeselskap. Du må også forholde deg til lovverket i Aksjeloven som regulerer bl.a. ansvarsforhold, beslutningmuligheter, kapitalforhold og -krav.

Enkeltpersonforetak er enklere å administrere og har færre formelle krav. Større enkeltpersonselskap med verdi over 20 mill eller med antall ansatte som i gjennomsnitt er over 20 årsverk må likevel levere årsregnskap. 

Konfidensialitet

Et aksjeselskap leverer regnskap til Brønnøysundregistrene og tallene publiseres via offentlig tilgjengelige bedriftsdatabaser.

Små enkeltpersonforetak slipper å levere regnskaper som publiseres offentlig. Innehavers personlige inntekt er likevel tilgjengelig gjennom kredittvurderingsdatabaser, men ikke tallene fra regnskapet.   

Startkapital

For å starte et aksjeselskap kreves det en minimumskapital på 30 000 NOK, mens det ikke er noe krav om startkapital for et enkeltpersonforetak.

Vekst og investering

Hvis du planlegger å vokse virksomheten raskt, ta inn investorer eller selge aksjer, kan et aksjeselskap være en bedre struktur. Det er flere årsaker til dette:

• Enklere salgsprosess: I et aksjeselskap representerer aksjene eierskap i selskapet. Når du selger et aksjeselskap, overfører du aksjene til den nye eieren. Dette er en relativt enkel og klar prosess. I et enkeltpersonforetak er eierskapet og virksomheten direkte knyttet til deg som person. Å overføre eierskapet til en annen person kan være mer komplisert, da det kan innebære å overføre kontrakter, lisenser og annet til den nye eieren.
• Ansvar: I et aksjeselskap er virksomhetens gjeld og forpliktelser begrenset til selskapet selv. Dette betyr at en potensiell kjøper generelt ikke påtar seg personlig risiko for selskapets gjeld. I et enkeltpersonforetak er eieren personlig ansvarlig for virksomhetens gjeld, noe som kan gjøre ansvars- og overføringsforholdene for gjeld mer komplisert.
• Investeringsattraktivitet: Aksjeselskaper kan være mer attraktive for investorer, da de kan kjøpe aksjer i selskapet og få rett til en andel av overskuddet. I et enkeltpersonforetak kan ikke eierandeler selges på samme måte.
• Kontinuitet: Et aksjeselskap har evigvarende eksistens. Dette betyr at selskapet fortsetter å eksistere selv om eierskapet endres. I et enkeltpersonforetak avsluttes virksomheten når eieren slutter, med mindre en ny eier tar over og starter virksomheten på nytt.

På den annen side er det også fordeler med kapital og investeringer i enkeltpersonforetaket:

• Mindre formelt med kapitalendringer: I et enkeltpersonforetak er det ingen aksjer å håndtere. Dette kan gjøre kapitalendringer enklere og mer rett frem, da det ikke er nødvendig å håndtere aksjeutstedelser, aksjeeiere eller lignende.
• Direkte kontroll: Som eier av et enkeltpersonforetak har du full kontroll over virksomheten og dens kapital. Dette kan gi deg mer fleksibilitet til å gjøre endringer som du mener er best for virksomheten uten å måtte ta hensyn til lovverk og andre aksjonærer.

Fremtidsplaner for virksomheten påvirker valget mellom enkeltpersonforetak eller aksjeselskap 

Dersom du har planer om å bygge opp selskapet for å selge etter en vekstperiode, er aksjeselskap det riktige valget.

Involverer fremtidsplanene dine noen form for større økonomisk risiko, bør du også velge aksjeselskap. Slike risikoer kan være:

• Markedsrisiko: Dette inkluderer endringer i markedsforhold som kan påvirke etterspørselen etter bedriftens produkter eller tjenester, som økonomiske nedgangstider, endringer i forbrukerpreferanser eller økt konkurranse.
• Operasjonell risiko: Dette inkluderer risiko knyttet til bedriftens interne prosesser, systemer, mennesker og prosedyrer. Eksempler kan være produksjonsproblemer, systemfeil, arbeidskonflikter, eller svikt i interne kontroller. Mange vurderer personalansvar i seg selv som høy risiko.
• Finansiell risiko: Dette inkluderer risiko knyttet til bedriftens finansielle forhold, som volatilitet i renter, valutakurser eller råvarepriser, eller risiko knyttet til bedriftens evne til å betjene sin gjeld.
• Kreditt risiko: Dette er risikoen for at kundene eller andre debitorer ikke kan betale det de skylder bedriften.
• Juridisk risiko: Dette inkluderer risiko knyttet til lovmessige forpliktelser eller potensielle rettssaker, som kontraktsbrudd, brudd på lovgivning eller produktansvarssaker.
• Strategisk risiko: Dette inkluderer risiko knyttet til bedriftens strategiske beslutninger, som fusjoner eller oppkjøp, store investeringer eller innføring av nye produkter/ tjenester.
• Omdømme risiko: Dette er risikoen for skade på bedriftens omdømme, som kan påvirke bedriftens forhold til kunder, investorer, ansatte eller andre interessenter.

Har du derimot kun fremtidsplaner om å drive begrenset og enkel næringsvirksomhet, uten å påta deg for stor risiko og uten planer om senere salg? Da kan enkeltpersonforetak være et godt valg.