Utviklingen av regnskapsforetakenes rolle og bærekraftsrapportering

«Hvordan har regnskapsforetakenes rolle utviklet seg med innføringen av bærekraftsrapportering?» spør studentene Maria Kviteberg Emmerhoff, Iben Emil Løvaas Flæthe, Mikal Haarr og Trude-Renate Grinde Flatnes i sin bacheloroppgave.

De er tredjeårsstudenter på bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon på Handelshøgskulen HVL, og de tar spesialisering som regnskapsfører. Førsteamanuensis i Regnskap, bedriftsøkonomi og skatt Carmen Olsen er veileder på oppgaven.

Studentene Maria Kviteberg Emmerhoff, Iben Emil Løvaas Flæthe, Mikal Haarr og Trude-Renate Grinde Flatnes fra Handelshøgskulen HVL besøker Arne Devold hos Devold Consulting for å høre mer om utviklingen i regnskapsførers rolle og bærekraft.

For å besvare spørsmålet planlegger de et besøk hos Arne Devold i regnskapsforetaket Devold Consulting.

…møtes to generasjoner for å snakke om regnskapsføreryrket og bærekraft

En dag i mars møtes to generasjoner for å snakke om regnskapsfører yrket og bærekraft. De fire forventningsfulle studentene er i tyveårene, klar for avsluttende semester med studiene og snart på vei inn i arbeidslivet.

Regnskapsfører er i femtiårene og har i en årrekke arbeidet som økonomirådgiver for småbedrifter i Bergen. En av de viktigste oppgavene er rapportering av regnskaps- og bedriftsdata til det offentlige.

Innledning  – kan regnskapsfører redde verden?

«Kan regnskapsførerne redde verden?» spør den australske forfatteren Jane Gleeson-White i boka «Six Capitals». Bakgrunnen for påstanden er at tradisjonell økonomisk teori er grunnlaget for hvordan vi beskatter og forvalter ressurser på kloden, men at vi har glemt å ta med naturen i regnestykket.

Regnskapsforetakenes rolle er I endring.

På samme måte som vi tidligere har rapportert bedriftenes tradisjonelle økonomiske kostnader må vi utvikle økonomisk teori til å inkludere bedriftenes påvirkning på natur og samfunn. Regnskapsforetakenes rolle er i endring. Nå handler rollen også om å rapportere bedriftenes miljømessige påvirkning, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Først da har vi et regnestykke som kan brukes til å forvalte verden på en bærekraftig måte.

Når bærekraftsrapporteringen er på plass i hele næringslivet – både fra store, mellomstore og små foretak – vil politikerne ha tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å vedta lover og regler som kan styre næringsliv og samfunn i en mer bærekraftig retning. 

Regnskapsforetakene forbereder seg på bærekraftsrapportering for småbedriftene

«Hvordan har din rolle som regnskapsfører endret seg med innføring av bærekraftsrapportering?» spør studentene Devold.

«Vel, sannheten er nok at de fleste regnskapsførere på små regnskapskontorer enten er i forberedelser til bærekraftsrapportering eller venter på at rapporteringen skal bli pliktig».

Regnskapsfører er allerede småbedriftenes nærmeste samtalepartner.

Devold har et avventende uttrykk, det er som om temaet er noe uforløst. «Dette er et så viktig tema, og regnskapsføreren pekes på som viktigste yrkesgruppen som er nær nok og har kompetansen til å kunne hjelpe bedriftene. Regnskapsfører er allerede småbedriftenes nærmeste samtalepartner, vi rapporterer jevnlig for bedriftene og vi kan det offentliges tekniske systemer for innrapportering av data».

For å få til det grønne skiftet i næringslivet må man måle status på bærekraftsindikatorer. Dette gjøres gjennom bærekraftsrapportering. Det finnes et kommersielt marked for miljøsertifisering, men det er ikke nok å innføre gode rutiner, man må også måle at endringene faktisk skjer.

De store bedriftene har pliktig bærekraftsrapportering. Men for små og mellomstore bedrifter (SMB) har man ikke oppnådd et bredt kommersielt marked for bærekraftsrapportering ennå. I enkelte bransjer kan man bli utelukket fra anbudsrunder dersom man ikke har miljøsertifiseringen dokumentert, men en bred rapportering til det offentlige på bærekraft er fortsatt ikke innført.

Kompetanse og kunnskap hos regnskapsførerne må styrkes

Devold svarer videre på spørsmål om kompetanseoppbygging og om hvordan daglige arbeidsoppgaver påvirkes.

«Vi har utnevnt en bærekraftsansvarlig i bedriften, kurset oss hos aktører som Regnskap Norge, og fulgt med på utviklingen av den nordiske standarden for bærekraftsrapportering NSRS og EU standarden VSME.

Rapporteringsmalene for bærekraft ligger enkelt tilgjengelig på nett

Rapporteringsmalene for bærekraft ligger enkelt tilgjengelig på nett, det er gjort et betydelig bidrag fra nordisk side for å påvirke internasjonal bærekraftsrapportering.» Bedrifter som ønsker å dokumentere bærekraftig drift kan laste ned et rapporteringsskjema og sette igang.

Markedet for bærekraftsrapportering til småbedriftene skal modnes

Samtidig må vi bare erkjenne at majoriteten av regnskapsforetakenes småbedriftskunder ikke står i døren og venter på å få slippe til med bærekraftsrapportering. Likevel er det et økende antall næringslivsledere som ser potensialet og fornuften i en ny økonomisk tidsalder med mer fokus på natur og miljø, men få småbedrifter har foreløpig kompetansen eller har priset inn kostnadene til dette. 

…langt igjen til at bærekraftsrapportering fra SMB bedrifter faktisk fører til endringer.

 «Ting tar dessverre tid.» Devold ser på studentene med et mer alvorsuttrykk…«det er fremdeles langt igjen til at bærekraftsrapportering fra SMB bedrifter faktisk fører til endringer. 99% av Norges bedrifter er SMB bedrifter. Foreløpig har det offentlige ingen statistikk eller samlet oversikt over SMB bedriftenes fotavtrykk på miljø og samfunn. Dette må endres.»

Devold Consulting var tidlig ute med å tilby klimaregnskap

Devold forteller at de i mange år har forsøkt å tilby de små bedriftskundene tjenester relatert til bærekraftsrapportering. På nettsidene kunne kunder finne presentasjon av en rapporteringsløsning der et såkalt karbonregnskap kunne beregnes direkte fra bilagene i økonomisystemet. Det ble ingen suksess og til slutt fjernet. Men det var likevel en begynnelse og bevisstgjøring på temaet bærekraftsrapportering.      

Regnskapsføreren påpeker at alle har et ansvar og at hver og en av oss må bidra.

…en dag vil rapporteringen bli pliktig også for småbedriftene.

Så peker han på at regnskapskontoret Devold Consulting fortsatt sitter på rettighetene til domenenavnet bærekraftsrapportering.no og bærekraftrapportering.no. «Vi tenkte at bærekraft blir et av de store temaene og at en dag vil rapporteringen bli pliktig også for småbedriftene. Det har ennå ikke skjedd, men Devold er sikker i sin spådom på at det kommer.

Standarder for bærekraftsrapportering er viktig for oppnå resultater

«Dagens versjon av NSRS standarden og den europeiske VSME standarden er milepæler i det videre arbeidet med bærekraftsrapporteringen. Man har jobbet mer med grunnlagsdataene og kommet lenger enn å bare fokusere på forbruk av karbon.» 

«Men selv om standarden er enkelt tilgjengelig, er den omfattende og tidkrevende å besvare for småbedriftene.

…har regnskapsfører en rolle med å holde seg oppdatert, være en motivator og påvirke systemleverandører og det offentlige.

Her har regnskapsfører en rolle med å holde seg oppdatert, være en motivator og påvirke systemleverandører og det offentlige. Det må stilles krav til at systemleverandørene koder inn automatiserte digitale rapporteringsløsninger i økonomisystemene som er i daglig bruk. Det offentlige må bidra med effektivt mottak i sine innberetningsportaler».

«Først når hele den «digitale flyten» i rapporteringen er klar, vil bærekraftsrapportering være en effektiv oppgave for regnskapsfører å utføre.»      

Studentenes generasjon regnskapsførere vil arve utfordringene

Studentene har laget en detaljert intervjuguide på forhånd. De stiller forberedt og har gode spørsmål. Det er tydelig at temaet berører dypere enn dagligdagse økonomitema og formler.

«Hvorfor har din generasjons økonomiske teori og forbruk ødelagt miljøet for oss?»

Det handler om fremtiden – om deres fremtid. De kunne ha stilt spørsmålet «Hvorfor har din generasjons økonomiske teori og forbruk ødelagt miljøet for oss?» – men gjør det ikke. Det komplekst og utfordrende – studentene nyter godene i et rikt samfunn som Norge, men ser også de ødeleggende miljømessige skyene i horisonten. Ansvarsforholdene pulveriseres på en stor internasjonal arena. Det er lett å miste gangsynet til å se hvordan regnskapsforetakets rolle i SMB markedet i Norge kan utgjøre en forskjell.

«Det er viktig å ikke la seg vippe av pinnen og tenke at min innsats for bærekraft ikke utgjør en forskjell». I privat næringsliv handler mye om økonomi. Rett og slett fordi ulønnsome private bedrifter ikke overlever i lengden. Men vi må inkludere miljøet i regnestykket. Først når det blir ulønnsomt å ikke rapportere om bærekraft vil majoriteten av bedrifter i næringslivet frivillig påta seg de ekstra kostnadene rapporteringen medfører.»

Hørte aldri om bærekraft på nittitallets økonomistudier

Regnskapsføreren forteller om sin studietid og relaterer seg til dagen studenter.

«På siviløkonomstudiet på nitti-tallet hørte jeg aldri om begrepet bærekraft. Det har ikke vært tradisjon for å tenke på miljømessige konsekvenser som en samfunnskostnad. Selv i dag er det politikere som fremdeles ofrer betydelige natur og miljøsaker til fordel for arbeidsplasser. I lengden nytter det ikke å sette menneskets behov over naturens samlede behov, vi må tenke bærekraft for å ha balanse» uttrykker Devold.

Selv om bærekraftsarbeidet har kommet et stykke mener Devold at det likevel tar tid å gå veien videre. Regnskapsforetakene jobber fortsatt på forberedelsesstadiet i forhold til bærekraftsrapportering og småbedriftene.»

En ny generasjon regnskapsførere skal rekrutteres til regnskapsforetakene

De snakker om studentenes planer for arbeidslivet en av studentene forteller hun har bestemt seg for å satse på regnskapsbransjen.

Vi trenger dere som ny generasjons regnskapsførere til å endre regnskapsforetakenes rolle.

Devold henvender seg direkte til studentene: «Vi trenger dere som ny generasjons regnskapsførere til å endre regnskapsforetakenes rolle og ta bedre vare på samfunn og miljø.»

Devold forteller at bransjen sliter med rekruttering og at arbeidsmarkedet er stramt. «Når mange av regnskapsforetakets registreringsoppgaver automatiseres, kan regnskapsfører fokusere mer på helhet og overordnede oppgaver. Fokuset på bærekraft er en slik viktig oppgave.»

Regnskapsfører kan ikke redde verden alene

Vi nærmer oss avslutning av intervjuet. Studentene spør Devold om han tror det kan komme til å bli lønnsomt å drifte bedriftene bærekraftig.

«Et bærekraftig næringsliv må bli lønnsomt. Det er den eneste farbare vei for lokal og internasjonal næringsutvikling på lang sikt. Regnskapsførers rolle vil utvikle seg til å bli en overvåker og rapportansvarlig for en ny økonomisk teori, der kostnadsbegrepet utvides til å innbefatte bedriftens påvirkning på samfunnet.

Regnskapsførers rolle i fremtiden handler ikke lenger bare om å komme i balanse internt på debet og kredit.

Regnskapsførers rolle i fremtiden handler ikke lenger bare om å komme i balanse internt på debet og kredit, men å balansere bedriftenes samhandling med mennesker, natur og miljø». Regnskapsfører kan nok ikke redde verden alene, men kan ha en viktig rolle for å bedre vare på kloden vår. 

 

—

 

Studentenes erfaring med intervjubesøk hos regnskapsforetakene

Etter intervjuet har studentene blitt oppfordret til selv oppsummert sine erfaringer.

De har snakket med flere regnskapskontorer og har svart på følgende spørsmål om temaet bærekraft og regnskapsførers rolle:

Hvorfor valgte dere å skrive bacheloroppgave med tittelen «Hvordan har regnskapsforetakenes rolle utviklet seg med innføringen av bærekraftsrapportering?»

Bærekraftsrapportering er et svært aktuelt tema i dagens samfunn, og vi har valgt å fokusere på dette i vårt arbeid. Med en fordypning i regnskap, ønsker vi å utforske hvordan regnskapsførere kan bidra til den bærekraftige omstillingen.

Vår veileder, førsteamanuensis Carmen Olsen ved Handelshøgskulen HVL, har i mange år forsket på bærekraftsrapportering og attestasjon. Hun har også skrevet pensumboken Regnskapsføring og bærekraftsrapportering, som har vært en viktig kilde for oss. 

Gjennom vårt arbeid ønsker vi å få en dypere forståelse av hvordan regnskapsforetakene kan ta en aktiv rolle i bærekraftsrapportering og støtte virksomheter i implementeringen av bærekraftige praksiser.

Hvordan har prosessen og opplevelsen vært å jobbe med temaet bærekraft og regnskapsførerne?

Prosessen med å skrive bacheloroppgaven har vært tidkrevende, men lærerik.

Det var utfordrende å skaffe intervjuobjekter til vår oppgave, og vi er derfor svært takknemlige for at både Devold Consulting og de andre intervjuobjektene tok seg tid til å delta. Temaet for oppgaven, bærekraftsrapportering, er under stadig endring og oppdatering. Dette er noe vi blant annet har erfart ved det reviderte Omnibus-forslaget fra EU i februar 2025, som potensielt kunne ha påvirket vårt perspektiv på oppgaven.

Samlet sett har denne prosessen vært svært lærerik, og vi er fornøyde med valget av tema. Dette har gitt oss muligheten til å dykke dypt inn i et viktig og aktuelt emne. Det er viktig å påpeke at våre funn og konklusjoner ikke er generaliserbare til alle regnskapsforetak. Vår undersøkelse tar utgangspunkt i spesifikke case og perspektiver, og resultatene kan derfor variere avhengig av bransje og virksomhetsstørrelse.

Har dere endret syn på bærekraft i næringslivet på noen måte etter arbeidet med oppgaven?

Gjennom våre intervjuer oppdaget vi at endringene i regnskapsforetakenes oppgaver knyttet til bærekraft ikke har vært så omfattende som vi først antok. Det fremstår som at etterspørselen bærekraftsrelaterte tjenester fra SMB generelt er lav, og det er stor variasjon i hva som tilbys fra de ulike regnskapsforetakene.

Det reviderte Omnibus-forslaget, som i større grad fokuserer på frivillighet for mange bedrifter, har også vist seg å påvirke dette i noen grad.

Vårt perspektiv på det bærekraftige fokuset i næringslivet er at det per i dag synes å være drevet av kostnader. Når det ikke eksisterer konkrete insentiver utover frivillighet, forblir etterspørselen etter bærekraftige tjenester relativt lav. Vi vil nok en gang understreke at disse funnene er basert på spesifikke case-studier.

Hvilket råd vil dere gi til en nyutdannet regnskapsfører som skal påvirke næringslivet til en mer bærekraftig utvikling?

For å kunne påvirke næringslivet effektivt, er det essensielt å aktivt markedsføre bærekraftstjenester til kunder. Vi ser at vår veileder jevnlig blir invitert til å holde foredrag og skrive artikler om tematikken, noe som indikerer at bærekraftsrapportering vekker interesse i enkelte bransjer.

Selv om kundene er klar over at bærekraftsrapportering, enten obligatorisk eller frivillig, er viktig, har de kanskje ikke satt seg inn i hva som gjelder for deres egen virksomhet, samt omfanget, kostnadene og fordelene ved slik rapportering. For regnskapsførere i dagens dynamiske marked er det derfor viktig å aktivt informere og tilby bærekraftstjenester til kunder for å øke etterspørselen.

I tillegg er det avgjørende å holde seg oppdatert på endringer og reguleringer innen bærekraft, samt kontinuerlig utvikle kompetansen på området.

Handelshøgskulen HVL utvikler for tiden et etterutdanningskurs i bærekraftsrapportering, med Carmen Olsen som kursansvarlig. Kurset er et svar på økende etterspørsel fra næringslivet. Å ta et standpunkt om hvordan ens egen kompetanse kan være nyttig, vil være avgjørende for å kunne tilby relevante og verdifulle tjenester i et stadig skiftende næringsliv.