Full oversikt over oppgaver og ansvar.

En regnskapsfører hjelper bedriften med bokføring, lønn, merverdiavgift, årsoppgjør, skattemelding og økonomisk rapportering. Oppdraget kan også omfatte fakturering, betalinger, regnskapssystemer og rådgivning. Men arbeidet består av mer enn å registrere bilag og sende inn oppgaver: Regnskapsføreren skal også kontrollere grunnlaget, dokumentere arbeidet og følge opp forhold som kan føre til feil eller regelbrudd.

Hos Devold Consulting bistår vi små og mellomstore virksomheter med regnskap, lønn, årsoppgjør og rådgivning. Samarbeidet tilpasses behovene dine, enten du ønsker å sette bort regnskapsarbeidet eller gjøre deler av det selv. Du finner en samlet presentasjon av tilbudet på siden om våre regnskapstjenester.

Denne oversikten skiller mellom tjenestene som avtales med kunden, kontrollarbeidet regnskapsføreren er pålagt å utføre, og ansvaret bedriften fortsatt har selv. Ikke alle oppgavene nedenfor inngår i ethvert oppdrag.

Hvilket ansvar har regnskapsføreren, og hvilket ansvar har kunden?

Når noen påtar seg regnskapsføring i næring for andre, kreves det som hovedregel godkjenning fra Finanstilsynet. Regnskapsforetaket skal følge regnskapsførerloven og god regnskapsføringsskikk, og hvert regnskapsoppdrag skal ha en statsautorisert regnskapsfører som oppdragsansvarlig. Finanstilsynet beskriver kravene til godkjente regnskapsforetak.

Oppdragsavtalen bestemmer hvilke oppgaver regnskapsforetaket skal utføre. Et lønnsoppdrag innebærer ikke automatisk ansvar for årsregnskapet, og hjelp med skattemeldingen betyr ikke nødvendigvis at regnskapsføreren har overtatt den løpende bokføringen. Les om forskjellen mellom et regnskapsoppdrag og avgrenset konsulentbistand. Det er innholdet i arbeidet, ikke bare navnet på avtalen, som avgjør hvilke krav som gjelder.

Å bruke regnskapsfører fritar ikke bedriften for dens egne lovpålagte plikter. Styret, daglig leder eller innehaveren beholder sitt ansvar. Regnskapsføreren har samtidig et selvstendig ansvar for å utføre de avtalte oppgavene forsvarlig. Brønnøysundregistrene presiserer for eksempel at ledelsens ansvar for innsending av årsregnskap består selv om innsendingen er satt bort.

Bokføring og løpende økonomioppfølging

Registrering og kontroll av bilag

Bokføring handler om å registrere virksomhetens økonomiske transaksjoner med riktig dokumentasjon, konto, periode og avgiftsbehandling. Det omfatter blant annet salgsfakturaer, leverandørfakturaer, kvitteringer, banktransaksjoner, lønnsbilag og andre regnskapsbilag.

Regnskapsføreren følger opp manglende dokumentasjon og vurderer hvordan inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld skal behandles. Private utgifter skilles fra virksomhetens kostnader. Kunden må forklare hva et kjøp gjelder når dette ikke fremgår av bilaget.

En betaling i banken viser at penger har gått ut, men dokumenterer ikke alltid hva som er kjøpt eller om kostnaden gir fradragsrett. Derfor kan regnskapsføreren etterspørre en faktura eller kvittering selv om betalingen allerede er registrert. Les hvorfor en banktransaksjon ikke alltid er tilstrekkelig bilag.

Når kunden bokfører selv, kan oppdraget i stedet omfatte kontroll, korrigering og faglig bistand. Arbeidsdelingen og kontrollomfanget må avtales. Les mer om bokføring og løpende regnskapsføring.

Avstemming og kvalitetssikring

Avstemming betyr å kontrollere regnskapstall mot underliggende dokumentasjon. Bankkontoen i regnskapet sammenholdes med bankens opplysninger, og kunde- og leverandørposter følges opp mot fakturaer og betalinger. Avhengig av oppdraget kontrolleres også lønn, skattetrekk, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, lån og andre balanseposter.

Kontrollen kan avdekke dobbeltføringer, manglende bilag, feil betalinger og poster som ikke er gjort opp. Uavklarte forhold må undersøkes og dokumenteres før tallene brukes videre. Vi forklarer dette nærmere i hva avstemming av regnskapet innebærer.

Automatiske bankkoblinger forenkler arbeidet, men erstatter ikke alle kontrollhandlinger. Det kan fortsatt være behov for å kontrollere fullstendighet og saldo direkte mot bankens opplysninger. Les hvorfor regnskapsføreren ber om bankinnsyn eller kontoutskrifter. Innsyn i bank er ikke det samme som fullmakt til å gjennomføre betalinger.

Regnskapsrapporter og forklaring av tallene

Regnskapsføreren kan utarbeide periodiske rapporter som viser resultat, eiendeler, gjeld og utvikling over tid. Rapporteringen skal følge oppdragsavtalen, og kommentarer må tilpasses relevante forhold. Ved avtale kan rapportene også vise budsjettavvik, prosjektresultater eller utvikling i utvalgte nøkkeltall.

En rapport er mest nyttig når ledelsen forstår hva tallene betyr. Endringer i inntekter, kostnader og lønnsomhet kan danne grunnlag for nye beslutninger. Les hvordan du kan bruke regnskapet som grunnlag for bedre beslutninger. Hvor oppdaterte tallene er, avhenger blant annet av at nødvendige bilag og opplysninger er levert og behandlet.

Fakturering, betalingsoppfølging og remittering

Fakturering og oppfølging av utestående krav

Et faktureringsoppdrag kan omfatte å opprette og sende fakturaer, utstede kreditnotaer og følge opp utestående betalinger. Regnskapsføreren trenger et tilstrekkelig faktureringsgrunnlag, slik at fakturaen beskriver det som faktisk er levert, med riktig mottaker, beløp og avgiftsbehandling.

Oppdraget kan også omfatte betalingsoversikter, purringer og oppfølging av forfalte krav. Videre inkassobehandling må avklares særskilt; den inngår ikke automatisk i et regnskapsoppdrag. Les om fakturering og fakturatjenester.

Betalinger og betalingsfullmakter

Regnskapsføreren kan klargjøre betalingsforslag og, med nødvendige fullmakter, gjennomføre betalinger for kunden. Dette kan gjelde leverandørfakturaer, lønn, skatt og avgifter.

Det må være tydelig hvem som kontrollerer at varen eller tjenesten er mottatt, hvem som godkjenner kravet, og hvem som kan sende betalingen. Betalingsgrunnlag, mottakeropplysninger og avvik må håndteres gjennom avtalte kontrollrutiner. Manglende likviditet eller behov for å prioritere betalinger må avklares med kunden. Les mer om betalings- og remitteringstjenester.

Lønn og arbeidsgiverrapportering

Lønnsarbeid omfatter mer enn selve lønnsutbetalingen. Regnskapsføreren kan registrere ansatte, behandle timelister, reiseregninger og naturalytelser, beregne lønn og feriepenger, håndtere skattetrekk og arbeidsgiveravgift og utarbeide lønnsslipper. Avstemming av lønn mot regnskap og rapportering er også sentralt.

Et lønnsoppdrag kan omfatte innsending av a-melding, kontroll av tilbakemeldinger og retting av feil, samt årlig sammenstilling til ansatte. Ved avtale kan regnskapsføreren bistå med inntektsmeldinger til NAV, refusjoner, sykefravær og permisjoner. Arbeidsgiveren må levere riktige og godkjente grunnlagsopplysninger og beholder arbeidsgiveransvaret. Les om lønnstjenester og arbeidsgiveroppfølging.

Forskuddstrekk som hovedregel betales senest første virkedag etter lønnsutbetalingen. Betalingsrutinen må derfor følges opp uavhengig av fristen for a-meldingen. Skatteetaten beskriver de nye fristene for betaling av forskuddstrekk og utleggstrekk.

Merverdiavgift og avgiftsrapportering

Regnskapsføreren kan vurdere registreringsplikt, kontrollere avgiftsbehandlingen og utarbeide mva-meldingen. Arbeidet omfatter blant annet å skille mellom avgiftspliktig omsetning, fritatt omsetning og omsetning som er unntatt fra merverdiavgift. Disse kategoriene har forskjellige konsekvenser for rapportering og fradragsrett.

Andre oppgaver kan være å kontrollere inngående avgift, fordeling ved blandet virksomhet, import og eksport, kjøp av tjenester fra utlandet og behov for korrigeringer. Ved oppstart eller endringer kan regnskapsføreren bistå med registrering, forhåndsregistrering og tilbakegående avgiftsoppgjør når vilkårene er oppfylt.

Les mer om merverdiavgift, registrering og mva-meldinger. Uvanlige transaksjoner eller endringer i virksomheten bør avklares før fakturaen sendes eller kjøpet gjennomføres.

Årsoppgjør, årsregnskap og skattemelding

Årsoppgjøret avslutter regnskapsåret

Årsoppgjøret er prosessen med å ferdigstille regnskapet for året. Regnskapsføreren gjennomgår relevante poster og foretar nødvendige vurderinger, avstemminger og korrigeringer. Dette kan blant annet gjelde periodiseringer, avskrivninger, varelager, tap på fordringer, lån og andre eiendeler og forpliktelser.

Kunden må bidra med opplysninger som ikke fremgår av bokføringen, eksempelvis varetelling, opplysninger om usikre kundefordringer, avtaler og hendelser etter årsskiftet. Regnskapsføreren utfører normalt ikke den fysiske varetellingen, men må vurdere dokumentasjonen som brukes. Les om årsoppgjør og avslutning av regnskapsåret.

Årsregnskapet sendes til Regnskapsregisteret

For regnskapspliktige virksomheter kan regnskapsføreren utarbeide årsregnskap med resultatregnskap, balanse og noter. Ytterligere krav avhenger blant annet av foretakets størrelse og om det er del av et konsern. Foretak som følger reglene for små foretak, er blant annet unntatt fra plikten til å utarbeide årsberetning og kontantstrømoppstilling. Se Brønnøysundregistrenes oversikt over hva årsregnskapet skal inneholde.

Alle aksjeselskaper har regnskapsplikt, også selskaper uten aktivitet. De fleste mindre enkeltpersonforetak har derimot bokføringsplikt uten plikt til å utarbeide og sende inn årsregnskap. Altinn forklarer forskjellen mellom bokføringsplikt og regnskapsplikt.

Regnskapsføreren kan klargjøre og sende inn årsregnskapet, men selskapets lovpålagte signering, behandling og godkjenning må ivaretas av de ansvarlige selskapsorganene.

Skattemeldingen sendes til Skatteetaten

Skattemeldingen er en annen rapportering enn årsregnskapet. Regnskapsføreren kan utarbeide skattemelding med næringsspesifikasjon og relevante opplysninger, beregne skattemessig resultat og behandle forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier.

Arbeidet kan også omfatte vurdering av fradrag, skattemessige avskrivninger, underskudd til fremføring og behov for endringer i tidligere rapportering. Skatteberegninger, forskuddsskatt og oppfølging av skatteoppgjøret kan avtales som del av samarbeidet. Les om skattemelding og skatterådgivning.

Aksjonærer, eierskap og selskapsrapportering

Regnskapsføreren kan bistå med aksjonærregisteroppgaven og rapportering av relevante hendelser, som aksjeoverdragelser, kapitalendringer og utbytte. Dette forutsetter at kunden gir riktige opplysninger og dokumenterer beslutninger og transaksjoner.

Aksjonærregisteroppgaven leveres gjennom et sluttbrukersystem, ikke direkte på Altinn.no eller på papir. Les Skatteetatens veiledning om aksjonærregisteroppgaven og levering fra system.

Aksjeeierboken er noe annet enn aksjonærregisteroppgaven. Styret må sørge for at selskapets aksjeeierbok holdes oppdatert. Hos Devold Consulting har vi ikke påtatt oss ansvaret for aksjeeierboken i våre regnskapsoppdrag. Les om aksjeeierboken og ansvaret for å holde den oppdatert.

Registrering og oppdatering av reelle rettighetshavere er også en egen plikt for registreringspliktige virksomheter. Regnskapsføreren kan bistå etter avtale, men registreringsplikten må ikke forveksles med regnskapsførerens kundekontroll etter hvitvaskingsregelverket. Se Brønnøysundregistrenes veiledning om reelle rettighetshavere.

Lovpålagte oppgaver kunden ikke alltid ser

En vesentlig del av regnskapsførerens arbeid skjer før, under og etter den synlige leveransen. Kravene følger blant annet av regnskapsførerloven, god regnskapsføringsskikk (GRFS), hvitvaskingsregelverket og personvernregelverket. Dette er ikke bare valgfrie tilleggstjenester.

Vurdering før et oppdrag tas inn

Regnskapsforetaket skal vurdere om det har kapasitet og kompetanse til å gjennomføre oppdraget forsvarlig. Vurderingen må følges opp dersom oppdraget eller forutsetningene endres. Ved skifte av regnskapsfører skal det normalt innhentes opplysninger fra tidligere regnskapsfører om forhold som kan ha betydning for overtakelsen.

Dette bidrar til at arbeidsmengde, kompetansebehov og utfordringer avklares før samarbeidet begynner. Kravene er beskrevet i GRFS om etablering og fortsettelse av regnskapsoppdrag.

Oppdragsavtale og fullmakter

Regnskapsforetaket skal ha en skriftlig oppdragsavtale som samsvarer med arbeidet som utføres. Avtalen må avklare oppgaver og arbeidsdeling. Nødvendige fullmakter må være på plass, og tilganger må vedlikeholdes når personer eller oppgaver endres.

Tilgang i et system er ikke i seg selv en tilstrekkelig beskrivelse av oppdraget. Avtalen og fullmaktene må vise hva regnskapsføreren faktisk skal gjøre, og hvem som kan opptre på kundens vegne.

Forståelse av virksomheten og dens rutiner

Regnskapsføreren skal forstå virksomheten godt nok til å identifisere forhold som er viktige for oppdraget. Det kan kreve innsikt i forretningsmodell, bransje, eierskap, finansiering, inntektsstrømmer og sentrale avtaler. Relevante interne rutiner, for eksempel for fakturering, bilagsbehandling og godkjenning, må vurderes.

Dette er ikke en generell revisjon av alt kunden gjør, men en vurdering knyttet til regnskapsoppdraget. Kravene til virksomhetsforståelse og rutinevurdering fremgår av GRFS punkt 5.3 og 5.4.

Kundekontroll og tiltak mot hvitvasking

Regnskapsforetaket er pålagt å gjennomføre kundetiltak. Dette omfatter blant annet identitetskontroll, avklaring av hvem som representerer kunden, kartlegging av reelle rettighetshavere og forståelse av kundeforholdets formål. Kundeforholdet skal risikovurderes og følges opp løpende.

Derfor kan regnskapsføreren be om oppdatert legitimasjon, eieropplysninger eller forklaringer på transaksjoner, også etter mange års samarbeid. Slike spørsmål betyr ikke i seg selv at kunden er mistenkt for noe.

Forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, utløser undersøkelsesplikt. Mistanke som ikke blir avkreftet, skal rapporteres til Økokrim. Kunden kan som hovedregel ikke informeres om slike undersøkelser eller rapporteringer. Foretaket skal også ha egne risikovurderinger, rutiner, opplæring og en hvitvaskingsansvarlig. Les Finanstilsynets veiledning om hvitvaskingsregelverket for regnskapsførere.

Oppdragsansvar og kvalitetskontroll

Hvert regnskapsoppdrag skal ha en oppdragsansvarlig statsautorisert regnskapsfører. Vedkommende behøver ikke utføre alle oppgaver selv, men skal være aktivt involvert og sørge for tilstrekkelig kvalitetssikring. Omfanget tilpasses blant annet risiko, kompleksitet og medarbeidernes kompetanse.

Minst én gang i året skal det gjennomføres en overordnet kontroll av sentrale forhold ved oppdraget, blant annet avtaler, fullmakter, rapportering og dokumentasjon. Arbeid utført av andre statsautoriserte medarbeidere er heller ikke automatisk unntatt fra kontroll. Se GRFS om oppdragsansvar og årlig kvalitetssikring.

Dokumentasjon av arbeidet

Regnskapsforetaket skal dokumentere hvordan oppdraget er utført, herunder relevante kontroller, vurderinger og rapportering. Denne oppdragsdokumentasjonen er noe annet enn kundens fakturaer og regnskapsbilag.

Som hovedregel skal oppdragsdokumentasjonen oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt. Skriftlig kommunikasjon om lovbrudd som er tatt opp med kunden, skal oppbevares i ti år. Dokumentasjonen skal sikres mot urettmessig tilgang, tap og endring. Se GRFS om oppbevaring av oppdragsdokumentasjon.

Oppfølging av feil, svakheter og lovbrudd

Regnskapsføreren skal ta opp avdekkede lovbrudd som er relevante for oppdraget. Vesentlige lovbrudd og vesentlige svakheter i kundens relevante interne rutiner skal rapporteres skriftlig. Det kan være nødvendig å etterspørre retting og følge opp at forholdet blir avklart.

Dersom forhold hos kunden gjør det umulig å utføre oppdraget i samsvar med lovkrav, har regnskapsføreren plikt til å frasi seg oppdraget. Dette er en del av kravene til forsvarlig oppdragsutførelse i GRFS.

Taushetsplikt og personvern

Regnskapsføreren har taushetsplikt om opplysninger som mottas gjennom arbeidet. Taushetsplikten har lovbestemte unntak, blant annet ved bestemte opplysnings- og rapporteringsplikter. Kravene til konfidensialitet er omtalt i GRFS om regnskapsførerens taushetsplikt.

Personvern krever i tillegg at rollene avklares. Når regnskapsforetaket behandler personopplysninger på kundens vegne som databehandler, kreves en databehandleravtale. For behandling knyttet til foretakets egne lovpålagte plikter kan foretaket være selvstendig behandlingsansvarlig. Tilganger, lagring, deling og sletting må håndteres ut fra riktig rolle og behandlingsgrunnlag. Se Datatilsynets forklaring av behandlingsansvarlig og databehandler.

Kvalitetsstyring, internkontroll og IT-sikkerhet

Regnskapsforetaket skal ha et dokumentert system for kvalitetsstyring og en statsautorisert regnskapsfører med ansvar for dette. Rutinene må være kjent, brukes og følges opp. Foretakets egen risikostyring og internkontroll kommer i tillegg til kontrollen av hvert enkelt kundeoppdrag. Finanstilsynet beskriver også kravene til årlig risikogjennomgang og revisorbekreftelse i sin oversikt over plikter for regnskapsforetak. Dette er ikke revisjon av kundens regnskap.

IT-sikkerhet og beredskap er en del av kontrollarbeidet. Regnskapsdata må sikres, og foretaket skal ha en dokumentert plan for kritiske driftsavbrudd. Minst én gang årlig skal det gjennomføres opplæring, øvelse og testing av at beredskapsplanen virker. Kravene fremgår av GRFS om bruk av IT-systemer. En skyløsning fjerner ikke behovet for å avklare ansvar og sikkerhet.

Etterutdanning og faglig oppdatering

Statsautoriserte regnskapsførere skal som hovedregel gjennomføre minst 80 timer relevant etterutdanning over tre år. Foretaket må også sikre at medarbeiderne har kompetanse til oppgavene de utfører. Kurs, faglige avklaringer og oppdatering av rutiner er derfor en del av arbeidet som ligger bak leveransen til kunden. Les Finanstilsynets veiledning om etterutdanningskravet.

Hvilke oppgaver skal kunden gjøre selv?

Et godt samarbeid forutsetter at kunden leverer fullstendige bilag, forklarer uvanlige transaksjoner og gir beskjed om endringer i virksomheten. Det gjelder blant annet nye ansatte, lønnsendringer, nye avtaler, investeringer, endringer i eierskap og aktivitet i utlandet.

Kunden må også følge opp spørsmål fra regnskapsføreren, gjennomgå rapportene og utføre de godkjenningene og betalingene som ligger til kunden etter avtalen. Regnskapsføreren kan ikke kjenne til forhold som ikke blir opplyst eller fremgår av dokumentasjonen.

Mange velger å fakturere, samle bilag og følge opp betalinger selv. Les om regnskaps- og økonomioppgaver du kan gjøre selv. Vi tilbyr også hjelp til eget regnskap og selvbetjente løsninger, med en arbeidsdeling som avklares ved oppstart.

Valg av regnskapssystem og digitale arbeidsprosesser

Regnskapsføreren kan hjelpe med å velge og sette opp regnskapssystem, etablere integrasjoner, tilpasse arbeidsflyt og lære opp brukerne. Systemvalget bør ta utgangspunkt i virksomhetens behov for blant annet fakturering, lønn, prosjektoppfølging, rapportering og bankintegrasjon.

Devold Consulting arbeider med flere økonomisystemer. Vi kan bistå med både valg og praktisk bruk, fremfor at alle kunder må velge den samme løsningen. Se økonomisystemer og IT og våre vurderinger av regnskapssystemer.

Ved systembytte må blant annet overføring av data, avstemming, integrasjoner og tilgang til historikk planlegges. Les når det kan være hensiktsmessig å bytte regnskapssystem. Praktisk opplæring og problemløsing kan også skje gjennom fjernsupport.

Budsjett, likviditet og bedriftsrådgivning

Regnskapsføreren kan være en sparringspartner for ledelsen om budsjetter, likviditet, lønnsomhet, finansiering og utvikling. Det kan omfatte priskalkyler, nøkkeltall, lønnsomhetsanalyser og vurdering av hvordan investeringer eller nye ansettelser påvirker økonomien. Les om økonomisk rådgivning om budsjett, likviditet og lønnsomhet.

Et overskudd i resultatregnskapet betyr ikke nødvendigvis at det er nok penger på konto. Penger kan være bundet i ubetalte kundefakturaer eller varelager. En likviditetsprognose kan synliggjøre når innbetalinger og utbetalinger kommer, og hvilke tiltak som bør vurderes. Se tiltak for å forbedre likviditeten i bedriften.

Omfanget av fremoverskuende analyser og rådgivning bør avtales, slik at forventningene er tydelige. For bredere sparring med daglig leder og eiere tilbyr vi også bedriftsrådgivning og mentortjenester.

Styrearbeid og støtte til selskapsledelsen

Regnskapsføreren kan bistå med økonomisk beslutningsgrunnlag, rapporter til styret og praktisk støtte til selskapsledelsen. Devold Consulting tilbyr også tjenester knyttet til styrearbeid og støtte til styret.

Et styreverv eller en styresekretærfunksjon er en egen rolle. Oppgaver, fullmakter og ansvar må avklares særskilt. Regnskapsføring innebærer ikke at regnskapsføreren overtar styrets beslutninger eller ledelsens ansvar.

Etablering og oppstart av selskap

Regnskapsføreren kan bistå før bedriften starter, blant annet med budsjetter, valg av selskapsform, stiftelse og etablering av økonomiske rutiner. Det er nyttig å avklare rapporteringsplikter, systemvalg og arbeidsdeling tidlig.

Se våre veiledninger om å starte bedrift, valg av selskapsform, stiftelse av selskap og hjelp i etableringsfasen.

En statsautorisert regnskapsfører kan også bekrefte mottatt aksjeinnskudd når innskuddet utelukkende består av penger og vilkårene er oppfylt. Innskudd av andre eiendeler, såkalt tingsinnskudd, krever revisor. Se Brønnøysundregistrenes regler om bekreftelse av aksjeinnskudd.

Klager, søknader og kontakt med myndighetene

Regnskapsføreren kan bistå med å samle dokumentasjon, forklare regnskapsmessige forhold og svare på henvendelser fra myndigheter. Oppdraget kan omfatte endringsmeldinger, søknader og klager på vedtak, eksempelvis om tvangsmulkt. Bistanden må bygge på faktiske forhold, gjeldende regler og nødvendige fullmakter.

Det er viktig å skille mellom å rette tidligere rapportering og å klage på et vedtak. Les om bistand med klager, søknader og tvangsmulkt.

Ved behov for prosjektregnskap, tilskuddsrapportering eller bekreftelser må rapporteringskravene avklares særskilt. En bekreftelse fra regnskapsfører er ikke det samme som en revisjonsuttalelse og kan ikke erstatte revisor der det uttrykkelig kreves.

Oppbevaring, avslutning og bytte av regnskapsfører

Bedriftens regnskapsmateriale skal oppbevares etter bokføringsreglene. Ansvar, oppbevaringstid og tilgjengelighet må avklares også når regnskapsføreren eller en systemleverandør står for lagringen. Det er ikke tilstrekkelig å anta at alt er ivaretatt fordi materialet ligger digitalt. Altinn forklarer kravene til oppbevaring av regnskapsmateriale.

Ved avslutning skal kundens regnskapsmateriale og regnskapsdata overleveres på en ordnet måte. Det må avklares hvem som fullfører gjenstående rapportering, og hvilke fullmakter og tilganger som skal avsluttes. Regnskapsforetaket må samtidig beholde dokumentasjon det selv er lovpålagt å oppbevare.

En ryddig overgang reduserer risikoen for at oppgaver faller mellom gammel og ny regnskapsfører. Les slik bytter du regnskapsfører.

Bærekraftsrapportering og dokumentasjon

De fleste små bedrifter er ikke direkte pålagt full bærekraftsrapportering. De kan likevel møte behov for dokumentasjon fra kunder, banker og samarbeidspartnere. Rapporteringsplikt og tidspunkt for eventuell innføring må vurderes konkret. Se Finansdepartementets oppdaterte oversikt over bærekraftsrapportering.

Regnskapsføreren kan bidra med struktur, datagrunnlag og sammenheng mellom økonomiske opplysninger og annen virksomhetsinformasjon. Omfanget må tilpasses behovet og kompetansen som kreves. Les om bærekraftsrapportering og karbonregnskap.

Bransjetilpasset regnskapsføring

Regnskapsarbeidet må tilpasses virksomheten. Ulike bransjer har forskjellige inntektsmodeller, dokumentasjonsbehov og avgiftsmessige problemstillinger. For noen er prosjektoppfølging sentralt; for andre er det lager, kontantsalg, abonnementer eller omsetning som er unntatt fra merverdiavgift.

Devold Consulting har samlet informasjon om flere av bransjene vi arbeider med. Se vår bransjeoversikt for mer om aktuelle behov og hvordan regnskapsarbeidet kan tilpasses.

Vanlige spørsmål om regnskapsførerens oppgaver

Må alle bedrifter bruke regnskapsfører?

Nei. Det er som hovedregel ikke påbudt å bruke ekstern regnskapsfører. Bedriften kan føre regnskapet selv, men må fortsatt oppfylle kravene til bokføring, dokumentasjon og rapportering. I bloggen går vi gjennom hva du bør tenke på når du fører regnskap selv.

Hva er forskjellen på regnskapsfører og revisor?

Regnskapsføreren bistår med å utarbeide regnskap og rapportering. Revisor gjennomfører en uavhengig kontroll og avgir revisjonsberetning når årsregnskapet revideres. Regnskapsførerens kvalitetskontroll er ikke det samme som revisjon. Altinn forklarer når virksomheten må ha revisor.

Kan jeg gjøre noe selv og få hjelp med resten?

Ja. Du kan for eksempel fakturere og samle bilag, mens regnskapsføreren bistår med kontroll, rapportering og årsoppgjør. Oppgaver, kontrollomfang og frister må fremgå av avtalen, slik at begge parter vet hva de skal følge opp.

Kontrollerer regnskapsføreren alt i bedriften?

Nei. Kontrollarbeidet knytter seg til regnskapsoppdraget og tilpasses risiko og vesentlighet. Det er ikke en garanti for at enhver feil eller uregelmessighet blir oppdaget. Kunden må fortsatt ha egne rutiner og gi fullstendige opplysninger.

Hvorfor stiller regnskapsføreren spørsmål utover bilagene?

Regnskapsføreren trenger kunnskap om virksomheten og skal oppfylle krav til blant annet kundekontroll og risikovurdering. Spørsmål om eiere, aktivitet og uvanlige transaksjoner kan derfor være en nødvendig del av oppdraget, ikke et uttrykk for mistillit.

Du finner flere forklaringer i våre spørsmål og svar om regnskap og økonomi.

Regnskapsfører i Bergen – Devold Consulting

Devold Consulting er et statsautorisert regnskapsforetak med kontor i Tertnesflaten 2 i Åsane, Bergen, og virksomhetshistorikk tilbake til 1979. Vi bistår kunder med regnskap, lønn, årsoppgjør, systemvalg og rådgivning, både lokalt og gjennom digitale samarbeidsløsninger.

Målet er et samarbeid der du vet hva du gjør selv, hva vi følger opp, og hvordan regnskapet kan støtte virksomheten din. Les mer om Devold Consulting, eller kontakt våre regnskapsførere og rådgivere for å avklare behov og arbeidsdeling.